Ivareta

Aktivitetsvenner så ofte sin egen rolle som vedvarende over lengre tid, der mange planla videre frivillig aktivitet uten gitt endepunkt.

Da de frivillige i undersøkelsen ble spurt om hvor lenge de ville fortsette som aktivitetsvenn, var 5 år den gjennomsnittlige responsen (se tabell under). Dette viser at de frivillige ser sin rolle som langvarig. Alle deltakerne som ble intervjuet fortalte at de var i relasjon til flere personer med demens etter hvert som kunnskapsnivået rundt sykdommen økte. Det er imidlertid verdt å merke seg at mange aktivitetsvenner som deltok i undersøkelsen var eldre (38% mellom 70-79 år). Derfor kan det å rekruttere yngre frivillige aktivitetsvenner være en viktig måte å sikre bærekraft i tilbudet.

Så ble det da et kurs for å få lov til å være med som aktivitetsvenn. Ting blir godt fulgt opp av ledelsen [ved dagsenteret] De kan vi gå til og snakke med om alt vi mener bør forandres og sånn. Og det tar de inn over seg og som regel så blir alt ordnet av det vi kommer med. Vi tar ting etter hvert. Nei, jeg vet ikke noe som skulle vært gjort annerledes. (AF1)

De intervjuede deltakere understreket viktigheten av støtte fra både organisasjonen de var tilknyttet og andre frivillige (gjennom kursing og aktivitetsvenn-tilbud). Undersøkelsen indikerte at sammenkomster i grupper var det mest nyttige.

Respondentene hadde tilgang til forskjellig former for støtte og de ble spurt om hvor nyttig denne støtten var dersom de benyttet seg av den.

Den vanligste formen for støtte og veiledning var kurs og workshops (69,2%), noe de frivillige generelt sett fant nyttig. Da flere av respondentene besvarte at opplæringen og kursingen var “ok” heller enn “veldig nyttig”, kan det indikere rom for forbedring. 59% deltok i gruppemøter, som generelt ble sett på som nyttig, selv om det her også kan være forbedringspotensial da flere beskrev det som “greit” istedenfor “veldig nyttig”. Mindre enn halvparten av de frivillige fikk oppfølging ukentlig eller månedlig og av de som fikk dette var tilfredshetsnivået relativt lavt. Det ble også stilt spørsmål om hvorvidt organisasjonen de frivillige tilhørte hadde en skriftlig strategi for det frivillige arbeidet knyttet til Aktivitetsvenn. Av de 34 som avga svar, sa 44% at organisasjonen hadde dette. De andre 56% var usikre. Ingen av de frivillige oppga at deres organisasjon ikke hadde en slik skriftlig strategi.

Så lenge jeg klarer vil jeg være med å være aktivitetsvenn (AF1)

Opplæringskurs og workshops ble sett på som nyttig, og de kvalitative intervjuene indikerte at den spesifikke aktivitetsvenn-opplæringen fungerte godt for dem. Svarene i studien indikerte at de frivillige forventet utfordringer i møtet med sin rolle som Aktivitetsvenn. De fleste respondentene så ferdigheter fra tidligere erfaringer som nyttige i å håndtere disse utfordringene. En viktig utfordring som de frivillige sto ovenfor var følelser av sorg (både med sin egen familie og personen med demens som de er frivillig med). Dette kan forstås som et uoppfylt behov som bør anerkjennes og støttes.

Download in English or Norsk