Research team
Dette prosjektet er utført I samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Bergen, Nasjonalforeningen for folkehelsen i Norge og University of Stirling, Skottland.
Dr Vikki McCall er førsteamanuensis ved University of Stirling og forsker innenfor områdene bolig, alderdom, sosial politikk, den tredje sektor (frivillighet) og kulturpolitikk. Dr McCall har publisert innenfor sosialpolitikk, bolig, frivillighet, stigma, alderdom, demens, sosial inkludering, klasse, kultur og fattigdom. Som prosjektleder for ASUME UK prosjektet har Dr. McCall utviklet nettsiden som lærer opp helsepersonell til å Rekruttere (attract), Ivareta (sustain), Forstå (understand) og Motivere (motivate) frivillige på tvers av ulike Miljø (environments) ASUME. Dette har igjen ført til en internasjonal utbredning, nå med Aktivitetsvenn som bidrar til dette oppfølgingsprosjektet (utviklet og driftet av Nasjonalforeningen for folkehelsen).
Dr Mari S. Berge er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og har over 30 års erfaring fra undervisning og forskning innenfor sykepleie. Hun har bakgrunn fra sykepleie og helseinformatikk. Hun har fokusert på helsefremmende arbeid, spesielt på hvordan teknologi kan støtte personer som ønsker å bo hjemme lenger. Hennes forskning er i hovedsak basert på kvalitative tilnærminger som tar sikte på fremstille opplevelsene og synspunktene til eldre, pasienter, pårørende og helsepersonell.
Dr Louise McCabe er førsteamanuensis ved University of Stirling og har over 20års erfaring med forskning og praksis når det gjelder eldre og personer med demens. Hun har bygd opp en betydelig portefølje når det gjelder alderdom- og demensforskning med fokus på potensiale i å forbedre tjenester som kan forbedre livene til familier med demens, inkludert ASUME UK prosjektet. Dr McCabe sin forskning inkluderer brukerfokuserte evalueringer og studier på aldring og demens på tvers av grenser i Storbritannia, Europa og India. Hennes forskning baserer seg hovedsakelig på deltagendekvalitative metoder som har som mål å fremstille opplevelsene og perspektivene til eldre, deres pårørende og ansatte i helsetjenesten.
Dr Jane Robertson er førsteamanuensis og kursansvarlig for demens-studier ved University of Stirling. Hun har betydelig erfaring innen forskning og evaluering knyttet til forbedring av tjenester og støtte til personer med demens og deres familier. Hennes sentrale mål er å bidra til kunnskap og innovasjon for å bedre livet til eldre mennesker, mennesker som lever med demens og deres pårørende gjennom deltagende forskning. Med interesse for kreativ innovasjon for å utvikle meningsfulle utfall og sosialt engasjement i samfunns- og omsorgsinnstillinger, har Dr Robertson ekspertise som undersøker livskvalitet, psykososiale intervensjoner og tjenestemottakers perspektiver.
Dr Kane Needham er samfunnsforsker ved University of Stirling, og forsker ved Edinburgh Business School, Heriot-Watt University - begge i Skottland.
Dr Tom Wallace var samfunnsforsker ved University of Stirling, og er nå senior programvareutvikler ved Barrachd - begge i Skottland.
Metode
Undersøkelsen bygger på kunnskap fra tidligere arbeid som allerede er utført av forskerteamet i Norge, hvor man undersøkte effekten av dagsenter for personer med demens og pårørende i Skottland og Norge. De fant positive resultater for begge gruppene, og bemerket påvirkningen av frivillige i noen tilfeller (Rokstad et al 2017). Resultatene som finnes i Norge sammenlignes med resultatene som finnes globalt, i Europa og Storbritannia.
Spørreundersøkelse
Først ble det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til frivillige over hele Norge som er aktive innen demensomsorg. Spørreundersøkelsen ble gitt på engelsk og norsk for å støtte inkludering av frivillige. Den ble lansert gjennom et forskerbasert nettverk i Norge rettet mot organisasjoner som organiserer frivillige, spesielt i demensomsorgen. Totalt 39 frivillige svarte på spørreundersøkelsen.
Kvalitative intervju
En serie semistrukturerte intervju ble gjennomført sommeren 2019 med mennesker over hele Norge. Fire ble gjennomført med frivillige aktivitetsvenner og 3 med personer som lever med demens. Dette kvalitative elementet i forskningen gjør det mulig å utforske den sosiale påvirkningen av frivillige mer detaljert, og funnene vil bidra til videreutvikling av rammeverket og verktøysettet.