Aktivitetsvenner rapporterte overveldende positive erfaringer i sin rolle som frivillig. Dette er interessant da veien til å bli aktivitetsvenn ofte er en naturlig progresjon fra tidligere frivillig arbeid eller erfaringer med demens. Dette er noe alle deltakerne i den norske studien hadde til felles.
Det er en glede å være aktivitetsvenn! (smiler)(AF3)
Når det kommer til rekruttering av de frivillige er det forskjellige metoder som fungerer bra. Det å rekruttere personer med personlig erfaring knyttet til demens var en nøkkelfaktor. De frivillige ble spurt om hva som motiverte dem til å bli aktivitetsvenn i utgangspunktet. Av de 6 svaralternativene som var gitt, var tidligere personlig erfaring med demens et av de mest aktuelle alternativene (48,7%). En annen viktig motivasjon for å bli aktivitetsvenn var erfaring fra tidligere frivillig arbeid (35,9%). Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerte at jungeltelegrafen, gjennom ansatte, bekjente, familie og venner, var et viktig virkemiddel for å rekruttere nye frivillige.
| YES | NO | |
|---|---|---|
| Tidligere personlig erfaring med demens | 19 (48.7%) | 20 (51.3%) |
| Karriererelaterte årsak | 12 (30.8%) | 27 (69.2%) |
| Knyttet til jobb | 1 (2.6%) | 38 (97.4%) |
| Organisasjonen var attraktiv | 9 (23.1%) | 30 (76.9%) |
| Tidligere erfaring fra frivillighet | 14 (35.9%) | 25 (64.1%) |
| Utvikling av ferdigheter | 7 (18%) | 32 (82%) |
Dette er videre fremhevet i de kvalitative dataene som indikerer at erfaring fra familiemedlemmer som lever med demens er den vanligste veien inn i frivillighet innenfor demensomsorgen.
Det var fordi jeg mistet min kone. Så jeg ble kastet inn i det. Ganske tilfeldig at de traff på meg en gang jeg var på sykeheimen. Konen min hadde alzheimer i nærmere ti år. Hun var hjemme hele tiden, unntatt de siste to månedene, da var hun på sjukeheimen. Jeg er godt vant til å være med personer med demens (ler litt) (AF4)
Motivasjonen for å være frivillig innenfor demensomsorgen så ut til å ofte være nært knyttet til profesjonelle eller personlige erfaringer, eller en kombinasjon av disse. UK ASUME studiet erfarte at personlige forhold og profesjonell bakgrunn ofte var veien inn i frivillighet innen demensomsorgen, og det er tydelige likhetstrekk til frivilligheten i Norge på dette området.
Söderhamn et al (2012) har studert frivillighet og demens i Norge, med sikte på å skissere erfaringene fra frivillige på et aktivitetssenter som rettet seg mot personer med demens. Kvalitative intervjuer på aktivitetssenteret indikerte en positiv erfaring for de frivillige. I likhet med UK ASUME studien har de frivillige ofte erfaringer fra helse og omsorgssektoren gjennom sitt yrkesliv. I den norske konteksten vektlegges viktigheten av omsorgsfulle personer og betydningen av den sosiale samhandlingen og de sosiale omgivelsene. Söderhamn et al (2012) konkluderer med at tillit og frihet er viktige aspekter når man rekrutterer frivillige til demensomsorgen i Norge.
Eg syns det er eit supert tilbod og at fleire burde melde seg på. Eg ser fleire på Helsetunet som kanskje kunne trengt at nokon kom og om ikkje anna snakka med dei. Eg var med på eit Aktivitetsven kurs, men eg har ikkje hatt so mykje med “gruppa” sidan då. Men det var særs lærerikt og har hjulpe meg i ein del settingar. (Kommentar fra frivillig)